Næringssalter er det største problemet
Overtilførsel av næringssalter, særlig nitrogen og fosfor, er den viktigste årsaken til dårlig tilstand i Oslofjorden. Når for mye næring havner i vannet, fører det til algeoppblomstring, oksygensvinn og tap av livsgrunnlag for fisk og bunndyr. Utslipp fra landbruk, avløp og byområder samlet skaper en ubalanse som Oslofjorden ikke klarer å håndtere.
Nitrogen og fosfor er de viktigste
Næringssalter, kanskje bedre betegnet som næringsstoffer, er stoffer som bidrar til plantevekst. De gir næring til plantene.
De to vanligste når vi snakker om utfordringer i vann, er nitrogen og fosfor, to helt vanlige stoffer som planter trenger for å vokse.
Planter trenger også mange andre næringsstoffer, inkludert en god del metaller, akkurat som dyr.
For planter kan det imidlertid fort skje at det blir for mye næringsstoffer. Det blir som overdrevet gjødsling, og alt gror mye mer enn normalt.
1 / 2
Næringssalter er helt naturlige
Som alle kjemiske forbindelser kommer nitrogen og fosfor i mange former. Vi bruker stoffene i kunstgjødsel og naturlig gjødsel i landbruket. Samtidig er det mye av disse stoffene i kloakk fra menneskelig avføring og urin.
I urin er nitrogenet f.eks bunnet i urea, som er en nitrogenforbindelse som frigis når vi bryter ned proteiner fra maten vi spiser.
Når urea kommer ut i vann, gjøres det videre om til nitrat. Det er nitrogen og tre oksygenatomer som plantene kan bruke til å vokse.
Fosfor finnes ikke i ren form i naturen, men i en rekke forbindelser. Når vi mennesker bruker fosfor på forskjellig vis, omgjøres det i vann til fosfat (fosfor + 4 oksygenatomer).
Dette kan plante bruke til å vokse.
1 / 2
Vi ser et kloakkrør der gult vann fosser ut i Oslofjorden.
For mye gir kjempevekstvilkår
Naturlig i vann er det mangel på nitrogen og fosfor. Det gjør at det ikke blir for mye plantevekst og økosystemet balanseres med oksygenrikt vann ganske dypt.
Problemet er egentlig ikke at plantene vokser så mye i saltvann, men at store mengder planter dør og bruker opp oksygenet i vannet.
Da blir det lite oksygen til alt som lever, og det kan i verste fall bli det vi kaller anaerobe forhold, der bakterier bruker svovel til å bryte ned plantene, ikke oksygen som er vanlig, Da dannes hydrogensulfid, den gassen som lukter råtne egg.
Dette ødelegger levevilkår for mange arter.
1 / 2
Undervannsbilde av alger som er dekket av grønt slim.
Store forskjeller i fjorden
Nitrogen og fosfor tilføres naturlig fra avrenning direkte i kystområdene, og ikke minst fra elevene som munner ut i fjorden. Fra alle naturlige prosesser skilles nitrogen og fosforforbindelser ut og tilføres Oslofjorden, særlig når det regner mye.
Dette gjør at mengden med næringssalter for algene og plantene i fjorden varierer veldig gjennom en sesong.
Det er naturlig med en våroppblomstring som på land, for plantene trenger også sollys, og det er det mest av på våren.
Naturlig avrenning får også varierende effekt avhengig av om elevene munner ut i store vannmasser eller i trange fjorder.
Det som kommer ut fra Glomma ved Fredrikstad kan bli ført innover i Oslofjorden og lage mer utfordring der, samtidig som næringssaltene møter utslipp fra Drammenselva og Akerselva innerst i Oslofjorden.
1 / 2
Dronebilde over Oslofjorden og Drøbak.
Fra kloakk og jordbruk
Hovedproblemet i Oslofjorden er at kloakk og landbruket tilfører veldig mye ekstra nitrogen og fosfor utover det som er naturlig. Da får fjorden en unaturlig tilgang på gjødsel, og alger og større planter vokser langt mer enn vanlig.
Dersom slik tilførsel varer over en god stund, sliter fjorden med å håndtere mengdene av oksygen som er tilstede.
Det aller viktigste for Oslofjorden er derfor å få ned tilførsel fra kloakk og landbruk så mye som mulig, slik at fjorden vil tåle naturlige store tilførsler som ventes å øke fremover på grunn av klimaendringer.
Det forventes stadig mer nedbør, som øker avrenning til vassdragene.
1 / 2
traktor som gjødsler en åker.
Alger blir mer giftige
En faglig interessant detalj angående alger som får mye tilførsel av næringssalter er at flere av dem kan bli giftige.
Det finnes en lang rekke planteplankton som lever i Oslofjorden, og som i større eller mindre grad dominerer når det blir mye tilførsel av næringssalter.
For noen av disse kan forholdet mellom fosfor og nitrogen være utslagsgivende for om og hvor giftige de blir.
Dette kan påvirke andre arter og gjøre menneskemat som blåskjell uspiselige. Dette er et vanskelig faglig felt, og mye er fortsatt ukjent, men som all forstyrrelse av naturen får en altså ofte uønskede effekter.
1 / 2
Undervannsbilde av tang som er dekket av alger.
Kilder:
Foto:
- Havforskningsinstituttet
- Sunshower Shots/Shutterstock
- Shutterstock
- Havforskningsinstituttet
- Paul Hughson/Visit Norway
- oticki/Shutterstock
- Havforskningsinstituttet
