En ny tid i Persia
Midt på 1800-tallet var det store forandringer i Persia, det som er Iran i dag. Religionen islam var viktig i samfunnet, men det var store forskjeller mellom folk. Mange mennesker var fattige analfabeter. Kvinner hadde få rettigheter, mens religiøse ledere var de som bestemte.
I dette samfunnet var det mange som drømte om en tro som kunne samle, og ikke splitte folk.
En av disse var en gutt i byen Shiraz. Han kalte seg Báb, som betyr porten, og mente at Gud snart ville sende en ny profet for en ny tid. Han sa at folk skulle forberede seg på en ny tid med fred, kunnskap og rettferdighet.
Det var mange som fulgte Báb, men myndighetene satte ham i fengsel og han ble henrettet i 1850. Likevel spredte budskapet hans seg.
En av de som hørte på Báb, var Bahá’u’lláh, en utdannet og respektert adelsmann fra Teheran. Også han ble satt i fengsel.
I fengselet erklærte Bahá’u’lláh at han var den profeten som Báb hadde varslet. Han hadde en idé som var radikal for sin tid – at hele menneskeheten er én familie, og at alle religioner springer ut fra samme guddommelige kilde.
«Jorden er bare ett land, og menneskene dets borgere.»
– Bahá’u’lláh
Dette er det viktigste i Bahá’í-troen, en verdensreligion som i dag finnes på alle kontinenter.
1 / 2
Bokside med kalligrafi fra Bahai-enes mest hellige bok.
En tro som samler
Bahá’u’lláh fortalte at Gud ikke tilhører én kultur, ett språk eller ett folk. Han sa derimot at Gud har sendt flere veiledere; Abraham, Moses, Krishna, Buddha, Jesus og Muhammed. Disse har vist menneskene hvordan de kan leve i kjærlighet, fred og rettferdighet.
Dette kaller de «progressiv åpenbaring»: Guds budskap kommer til menneskeheten trinn for trinn, etter hvert som vi greier å forstå det. Derfor sier ikke Bahá’í-troen at de andre religionene tar feil, men at de er som kapitler i én og samme bok; verdens åndelige historie.
Denne måten å se religion på gjør bahá’í-troen unik: En bahá’í kan med oppriktig respekt lese Bibelen, Koranen eller Bhagavadgita og se dem som deler av den samme sannheten.
1 / 2
En gruppe smilende mennesker fra forskjellige religioner.
Báb – porten til en ny tidsalder
Budskapet hans
Selv om Bahá’u’lláh blir sett på som grunnleggeren av Bahá’í-troen, regnes Báb som den som åpnet døren til den nye tiden.
Báb var bare 25 år gammel da han begynte å tale offentlig. Han ba folk om å søke kunnskap, gi kvinner utdanning og bekjempe fattigdom og respektere alle religioner.
Noen elsket og noen fryktet det han sa. Det kom tusenvis av mennesker for å høre på ham, men myndighetene ble redd for opprør.
Fengsel og dødsdom
Báb ble satt i fengsel, og etter mange år ble han henrettet i byen Tabriz. Da han ble ført ut for å bli skutt, var han så rolig at soldatene ikke ville skyte.
De første skuddene skjøt hull i tauene som bandt ham, og da røyken la seg, var han borte. Han ble funnet i cellen sin, uskadet. Da sa han: «Nå kan dere fullføre deres arbeid.»
Et varig symbol
Dette ble sett på som et tegn på guddommelig kraft, og han ble legendarisk blant tilhengerne.
Báb er begravet i en vakker helligdom med gyllen kuppel på Karmelberget i Haifa, omgitt av hager som mange mener er blant verdens vakreste. Dette stedet, sammen med Bahá’u’lláhs grav i nærheten, er bahá’í-troens helligste sted.
1 / 3
Et hvitt tempel med forgylt kuppel.
En tro uten prester
Bahá’í-troen har ingen prester, biskoper eller imamer. De sier at hver og en av oss har ansvar for egne handlinger og beslutninger blir tatt i fellesskap. Lederne i Bahá’í-samfunn er valgt av medlemmene, men det er ingen valgkamp, og alle stemmer anonymt på den de mener bør bestemme. Dette skal forhindre maktmisbruk og oppmuntre til ydmykhet.
Det øverste organet kalles Det Universelle Rettferdighetens Hus, og de sitter i Haifa i Israel.
Et bahá’í-møte er enkelt. De ber bønner, leser høyt fra hellige tekster, snakker sammen og planlegger lokale prosjekter. Måler er å skape et bedre samfunn.
1 / 2
En gruppe forskjellige mennesker sitter rundt et bord.
Hellige bøker og skrifter
Bahá’u’lláhs skrifter er viktige i troen. Kitáb-i-Aqdas er «Den helligste bok» – og her er det regler og råd for både personlig liv og samfunn. Der står det blant annet at man skal søke kunnskap, snakke sant, arbeide hardt og ikke overdrive verken rikdom og forbruk.
En annen viktig bok er Kitáb-i-Íqán, »Boken om visshet», som forklarer hvordan alle religioner henger sammen, og hvorfor mennesket trenger åndelig veiledning.
Bahá’u’lláhs sønn, ‘Abdu’l-Bahá, videreførte og forklarte farens budskap. Han reiste i Europa og Amerika tidlig på 1900-tallet, og talte om fred, likestilling og behovet for en verdensregjering, idéer som var forut for sin tid.
Etter ‘Abdu’l-Bahá fulgte hans barnebarn Shoghi Effendi, som bygde opp den globale strukturen til troen og oversatte mange av tekstene til engelsk.
1 / 2
Bokside med kalligrafi fra Bahai-enes mest hellige bok.
Symboler – lys og helhet
Bahá’í-troen bruker flere symboler, men det mest kjente er den ni-taggede stjernen. Tallet ni står for fullkommenhet og symboliserer helhet.
Et annet symbol er «Det største navn», skrevet med arabisk kalligrafi. Det betyr O du, herlighetens Allherre, og handler om vårt forhold til Gud som skal være kjærlighet, ydmykhet og takknemlighet.
Mange bahá’íer henger dette symbolet på veggen som et tegn på at huset er et sted for fred og bønn.
Ringstensymbolet i Bahai-troen. En nitagget stjerne med kalligrafi i midten.
Etikk og leveregler – tro i praksis
Bahá’u’lláh mente at tro uten handling er som «en lampe uten lys». En bahá’í skal derfor prøve å leve slik at troen synes i det man gjør, ikke bare i det man sier.
De viktigste levereglene handler om rettferdighet, ærlighet og å hjelpe andre. Bahá’íer skal unngå sladder og løgn, vise respekt for alle religioner og se arbeid som en form for bønn. Alle jobber, fra lege til håndverker, kan være et uttrykk for tro, så lenge den gjøres med oppriktighet og omsorg.
I denne filmen møter dere Espen, som er student og bahá’í. Han forteller om troen sin og hvordan den påvirker hverdagen hans.
1 / 2
Et mangfold av hender holder på en jordklode.
Ekteskap og familie
Ekteskap og familie
Ekteskapet regnes som hellig, livslang pakt mellom to mennesker og Gud.
Et bahá’í-bryllup er enkelt, men fullt av symbolikk: brud og brudgom lover hverandre troskap «for Guds skyld» foran vitner fra begge familier. Foreldrenes samtykke er en del av ritualet, ikke for å bestemme, men for å vise at familiene er venner.
Skilsmisse er tillatt, men må være en siste utvei. Par som vurderer å gå fra hverandre, skal leve fra hver for seg i ett år før de kan skilles. Dette er et år der de skal tenke godt om hverandre og bli venner, selv om de velger å skilles.
Voksen og barnehender med kjønnsnøytralt symbol på familie
Synet på homofili
Bahá’í-troen lærer at seksuelt samliv hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne. Samtidig sier de at alle mennesker skal møtes med respekt, verdighet og kjærlighet. I praksis betyr dette at bahá’í-samfunn ikke diskriminerer LHBT-personer.
Mange unge bahá’íer, særlig i Vesten, arbeider i dag for større åpenhet og samtale rundt dette temaet. De vil vise at troen står for rettferdighet og menneskeverd.
«La ikke din hånd være en kilde til smerte for noen sjel,» skriver Bahá’u’lláh – og minner om at kjærligheten bestemmer.
To damer holder rundt hverandre og et lite barn.
Bønn, faste og høytider
Hver bahá’í oppmuntres til å be hver dag. Man kan be alene eller sammen med andre, og det finnes både korte og lange bønner.
En av de mest brukte bønnene lyder:
Jeg bøyer meg for deg, o min Gud, og vitner om at du har skapt meg for å kjenne deg og tilbe deg.
Bahá’íer faster 19 dager i året, fra 2. til 20. mars. Da skal de ikke spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang, og bruker tiden til stillhet, refleksjon og bønn. Fasten avsluttes med Naw-Rúz, bahá’í-nyttår, som feires med fellesskap, musikk og fest.
Den viktigste høytiden er Ridván, Gledens hage, som feires i april til minne om Bahá’u’lláhs åpenbaring i en rosehage i Bagdad. Der erklærte han at han var Guds sendebud for den nye tid.
Mange hender holder hverandre i felles bønn
Bahá’í i Norge – små samfunn med store visjoner
De første bahá’íene kom til Norge på 1920-tallet, og det første nasjonale rådet ble valgt i 1962. I dag finnes det bahá’í-samfunn i over 30 norske kommuner, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
Det nasjonale senteret ligger på Hvalstad i Asker, og fungerer som et møtested for både troende og de som nysgjerrige på troen.
Selv om det bare er noen hundre medlemmer, er bahá’íene i Norge aktive i samfunnet. De deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og er kjent for sitt arbeid med fred, miljø og for sitt ungdomsengasjement.
I Oslo har ungdommer fra bahá’í-samfunnet arrangert prosjekter om klima og bærekraft under mottoet «små handlinger, store ringvirkninger». De samarbeider også med skoler om å fremme respekt og forståelse mellom elever med ulik bakgrunn.
Hender med mange farger ligger oppå hverandre.
Hvor i verden er bahá’í-troen utbredt?
Religionen oppsto i et muslimsk land, men i dag er Bahá’í-troen mest utbredt i Sør-Asia, Afrika og Sør-Amerika. Muslimske land forbyr fortsatt bahá’íer å praktisere fritt.
De største bahá’í-samfunnene finnes i India, Kenya, Uganda, Kongo, Filippinene, Bolivia, USA og Papua Ny-Guinea. I India alene finnes det over to millioner bahá’íer.
Bahá’í-lotustempelet i New Dehli er et av verdens mest besøkte religiøse bygg. Det er formet som en lotusblomst og åpent for alle, uansett tro.
1 / 2
Bilde av Lotus-tempelet i India. Det er bygget som en lotusblomst.
En tro for framtiden
Bahá’u’lláh så for seg en verden der vitenskap og religion ble sett på som to forskjellige måter å søke sannhet på, den ene gjennom fornuft, den andre gjennom tro.
Bahá’í-troen tenker at mennesker har både ånd og fornuft, og vi må utvikle begge deler for å skape fred og rettferdighet.
I en verden preget av ulikhet og konflikt minner Bahá’í-troen oss om at fred begynner i hjertet til hver og en av oss. Det er der nye tanker starter, i viljen til å se andre som likeverdige og elske uten grenser.
«Vær som solen for nåde og barmhjertighet.
Vær som havet i generøsitet.
Vær som stjernene i lys og trofasthet.»
Det er ikke bare flotte ord, men en oppfordring om hvordan vi skal være mot andre. Vi skal være som små lamper som lyser opp verden, og sammen kan lysene bli en ny morgen.
1 / 2
Hender i forskjellige farger former en nitagget stjerne.
Kilder:
www.bahai.no: Bahai-samfunnet i Norge Lastet ned fra: https://www.bahai.no/
The bahai faith Lastet ned fra: https://www.bahai.org/
Britannica.com: Bahāʾī Faith Lastet ned fra: https://www.britannica.com/topic/Bahai-Faith
