En ny tid vokser frem
Midt på 1800-tallet var Persia (dagens Iran) et land i forandring. Religionen sto sterkt, men samfunnet var preget av ulikhet, fattigdom og analfabetisme. Kvinner hadde få rettigheter, og religiøse ledere hadde stor makt. Mange lengtet etter noe nytt – en tro som kunne forene mennesker i stedet for å splitte dem.
Da sto en ung kjøpmann frem i byen Shiraz. Han kalte seg Báb, som betyr porten, og fortalte at Gud snart ville sende en ny profet for en ny tid. Han oppfordret folk til å forberede seg på en tidsalder preget av fred, kunnskap og rettferdighet. Mange fulgte ham, men myndighetene så ham som en trussel.
Báb ble fengslet og til slutt henrettet i 1850, men budskapet hans spredte seg raskt. Blant hans tilhengere var Bahá’u’lláh, en utdannet og respektert adelsmann fra Teheran.
I fangenskap erklærte Bahá’u’lláh at han var den profeten som Báb hadde varslet.
Han forkynte en idé som var radikal for sin tid – at hele menneskeheten er én familie, og at alle religioner springer ut fra samme guddommelige kilde.
«Jorden er bare ett land, og menneskene dets borgere.»
– Bahá’u’lláh
Dette ble grunnsteinen i Bahá’í-troen – en verdensreligion som skulle spre seg til alle kontinenter i løpet av bare noen generasjoner.
1 / 2
Bokside med kalligrafi fra Bahai-enes mest hellige bok.
En tro som samler
Bahá’u’lláh lærte at Gud ikke tilhører én kultur, ett språk eller ett folk. Han sa derimot at Gud gjennom historien har sendt flere veiledere – Abraham, Moses, Krishna, Buddha, Jesus og Muhammed – som alle har vist menneskene hvordan de kan leve i kjærlighet, fred og rettferdighet.
I teologien kalles dette «progressiv åpenbaring»: Guds budskap kommer til menneskeheten trinnvis, etter hvert som vi er i stand til å forstå det. Derfor forkaster ikke Bahá’í-troen de gamle religionene, men ser dem som kapitler i én og samme bok – verdens åndelige historie.
Dette perspektivet gjør bahá’í-troen unik: En bahá’í kan med oppriktig respekt lese Bibelen, Koranen eller Bhagavadgita og se dem som deler av den samme sannheten.
1 / 2
En gruppe smilende mennesker fra forskjellige religioner.
Báb – porten til en ny tidsalder
Budskapet hans
Selv om Bahá’u’lláh blir sett på som grunnleggeren av Bahá’í-troen, regnes Báb som den som åpnet døren til den nye tiden.
Báb var bare 25 år gammel da han begynte å tale offentlig. Han oppmuntret folk til å søke kunnskap, gi kvinner utdanning og motarbeide fattigdom og religiøs intoleranse.
Hans budskap ble møtt med både begeistring og frykt. Tusenvis av mennesker sluttet seg til ham, men myndighetene fryktet opprør.
Forfølgelse og henrettelse
Etter mange år i fengsel ble han til slutt henrettet i byen Tabriz. Da han ble ført ut for å skytes, skal han ha vært så rolig at soldatene nektet å avfyre skuddet.
Et første salve skjøt hull i tauene som bandt ham, og da røyken la seg, var han borte. Han ble senere funnet i cellen sin, uskadet. Da skal han ha sagt: «Nå kan dere fullføre deres arbeid.»
Et varig symbol
Dette ble sett på som et tegn på guddommelig kraft, og hendelsen gjorde ham legendarisk blant tilhengerne.
I dag hviler Bábs levninger i en vakker helligdom med gyllen kuppel på Karmelberget i Haifa, omgitt av hager som regnes som noen av verdens vakreste. Dette stedet, sammen med Bahá’u’lláhs grav i nærheten, er religionens helligste sted.
1 / 3
Et hvitt tempel med forgylt kuppel.
En tro uten prester – men med ansvar
Bahá’í-troen har ingen prester, biskoper eller imamer. I stedet legger troen vekt på personlig ansvar og felles beslutninger. Bahá’í-samfunn styres av valgte råd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det øverste organet kalles Det Universelle Rettferdighetens Hus, med sete i Haifa i Israel.
Alle valg skjer uten kampanjer eller nominasjoner, og man stemmer anonymt på dem man mener har de beste egenskapene til å tjene fellesskapet. Dette skal forhindre maktmisbruk og oppmuntre til ydmykhet.
Et bahá’í-møte preges ofte av enkelhet: bønner, høytlesning fra hellige tekster, samtale og planlegging av lokale prosjekter. Bahá’íer tror at religionens mål ikke er å få flest mulig tilhengere, men å skape et bedre samfunn.
1 / 2
En gruppe forskjellige mennesker sitter rundt et bord.
Hellige bøker og skrifter
Bahá’u’lláhs skrifter danner kjernen i troen. Den viktigste er Kitáb-i-Aqdas – “Den helligste bok” – som inneholder regler og råd for både personlig liv og samfunn.
Der står det blant annet at man skal søke kunnskap, være sannferdig, arbeide ærlig og unngå overdrivelser i rikdom og forbruk.
Et annet sentralt verk er Kitáb-i-Íqán (Boken om visshet), som forklarer hvordan alle religioner er forbundet, og hvorfor mennesket trenger åndelig veiledning.
Bahá’u’lláhs sønn, ‘Abdu’l-Bahá, videreførte og forklarte farens budskap.
Han reiste i Europa og Amerika tidlig på 1900-tallet, og talte om fred, likestilling og behovet for en verdensregjering – idéer som var forut for sin tid.
Etter ‘Abdu’l-Bahá fulgte hans barnebarn Shoghi Effendi, som bygde opp den globale strukturen til troen og oversatte mange av tekstene til engelsk.
1 / 2
Bokside med kalligrafi fra Bahai-enes mest hellige bok.
Symboler – lys og helhet
Bahá’í-troen bruker flere symboler, men det mest kjente er den ni-taggede stjernen.
Tallet ni står for fullkommenhet, fordi det er summen av alle tall (1–9) og symboliserer helhet.
Det representerer også menneskehetens mangfold – ulike veier som møtes i enhetens midtpunkt.
Et annet symbol er “Det største navn”, skrevet med arabisk kalligrafi. Det betyr O du, herlighetens Allherre, og uttrykker menneskets forhold til Gud, et forhold preget av kjærlighet, ydmykhet og takknemlighet.
Mange bahá’íer har dette symbolet hengende i hjemmet sitt som et tegn på at huset er et sted for fred og bønn.
Ringstensymbolet i Bahai-troen. En nitagget stjerne med kalligrafi i midten.
Etikk og leveregler – tro i praksis
Bahá’u’lláh mente at tro uten handling er som «en lampe uten lys». En bahá’í skal derfor strebe etter å leve slik at troen synes i det man gjør, ikke bare i det man sier.
De viktigste levereglene handler om rettferdighet, ærlighet og tjeneste for andre. Bahá’íer skal unngå sladder og løgn, vise respekt for alle religioner og se arbeid som en form for bønn. De tror at hver eneste jobb, fra lege til håndverker, kan være et uttrykk for tro, så lenge den gjøres med oppriktighet og omsorg.
I denne filmen møter dere Espen, som er student og bahá’í. Han forteller om troen sin og hvordan den påvirker hverdagen hans.
1 / 2
Et mangfold av hender holder på en jordklode.
Ekteskap og familie
Ekteskap og familie
Ekteskapet regnes som hellig og er en livslang pakt mellom to mennesker og Gud.
Et bahá’í-bryllup er enkelt, men fullt av symbolikk: brud og brudgom lover hverandre troskap «for Guds skyld» foran vitner fra begge familier. Foreldrenes samtykke er en del av ritualet, ikke for å bestemme, men for å symbolisere harmoni mellom familiene.
Skilsmisse er tillatt, men sees som en siste utvei. Par som vurderer å gå fra hverandre skal leve atskilt i ett år før skilsmissen blir gyldig, som et år til refleksjon og forsoning.
Voksen og barnehender med kjønnsnøytralt symbol på familie
Synet på homofili
Bahá’í-troen lærer at seksuelt samliv hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne. Samtidig understrekes det at alle mennesker skal møtes med respekt, verdighet og kjærlighet. I praksis betyr det at bahá’í-samfunn ikke støtter diskriminering eller hat mot LHBT-personer.
Mange unge bahá’íer, særlig i Vesten, arbeider i dag for større åpenhet og samtale rundt dette temaet, et uttrykk for troens vekt på rettferdighet og menneskeverd.
«La ikke din hånd være en kilde til smerte for noen sjel,» skriver Bahá’u’lláh – og minner om at kjærligheten må styre.
To damer holder rundt hverandre og et lite barn.
Bønn, faste og høytider
Hver bahá’í oppmuntres til å be daglig. Bønnene kan sies alene eller sammen med andre, og det finnes både korte og lange versjoner.
En av de mest brukte bønnen lyder:
Jeg bøyer meg for deg, o min Gud, og vitner om at du har skapt meg for å kjenne deg og tilbe deg.
Bahá’íer faster 19 dager i året, fra 2. til 20. mars. Da avstår de fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, og bruker tiden til stillhet, refleksjon og bønn. Fasten avsluttes med Naw-Rúz, bahá’í-nyttår, som feires med fellesskap, musikk og fest.
Den viktigste høytiden er Ridván, Gledens hage, som feires i april til minne om Bahá’u’lláhs åpenbaring i en rosehage i Bagdad. Der erklærte han at han var Guds sendebud for den nye tid.
Mange hender holder hverandre i felles bønn
Bahá’í i Norge – små samfunn med store visjoner
De første bahá’íene kom til Norge på 1920-tallet, og det første nasjonale rådet ble valgt i 1962. I dag finnes det lokale bahá’í-samfunn i over 30 norske kommuner, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
Det nasjonale senteret ligger på Hvalstad i Asker, og fungerer som et møtested for både troende og de som nysgjerrige på troen.
Selv om de bare teller noen hundre medlemmer, er bahá’íene i Norge aktive i dialog og samfunnsprosjekter. De deltar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), og er kjent for sitt arbeid med fred, miljø og for sitt ungdomsengasjement.
I Oslo har ungdommer fra bahá’í-samfunnet arrangert prosjekter om klima og bærekraft under mottoet «små handlinger, store ringvirkninger». De samarbeider også med lokale skoler om å fremme respekt og forståelse mellom elever med ulik bakgrunn.
Hender med mange farger ligger oppå hverandre.
Hvor i verden er bahá’í-troen utbredt?
Selv om religionen oppsto i et muslimsk land, er Bahá’í-troen i dag mest utbredt i Sør-Asia, Afrika og Sør-Amerika, altså ikke i muslimske land, der den fortsatt møter motstand. Iran, troens opprinnelsesland, forbyr fortsatt bahá’íer å praktisere fritt.
De største bahá’í-samfunnene finnes i India, Kenya, Uganda, Kongo, Filippinene, Bolivia, USA og Papua Ny-Guinea. I India alene finnes det over to millioner bahá’íer, og i New Delhi ligger Bahá’í-lotustempelet, et av verdens mest besøkte religiøse bygg.
Tempelet er formet som en lotusblomst og åpent for alle, uansett tro, et sterkt symbol på religionens ideal om enhet.
1 / 2
Bilde av Lotus-tempelet i India. Det er bygget som en lotusblomst.
En tro for framtiden
Bahá’u’lláh så for seg en verden der vitenskap og religion ikke var motsetninger, men samarbeidspartnere. Han lærte menneskene at dette er to forskjellige måter å søke sannhet på, den ene gjennom fornuft, den andre gjennom tro.
Bahá’í-troen ser mennesket som et vesen med både ånd og fornuft, og vi må utvikle begge deler for å skape fred og rettferdighet.
I en verden preget av ulikhet og konflikt minner Bahá’í-troen oss om at fred begynner i hjertet til hvert menneske. Det er der den sanne åndelige revolusjonen starter, i viljen til å se andre som likeverdige og elske uten grenser.
«Vær som solen for nåde og barmhjertighet.
Vær som havet i generøsitet.
Vær som stjernene i lys og trofasthet.»
Det er ikke bare flotte ord, men en oppfordring om hvordan vi skal være mot andre. Vi skal være som små lamper som lyser opp verden, og sammen kan lysene bli en ny morgen.
1 / 2
Hender i forskjellige farger former en nitagget stjerne.
Kilder:
www.bahai.no: Bahai-samfunnet i Norge Lastet ned fra: https://www.bahai.no/
The bahai faith Lastet ned fra: https://www.bahai.org/
Britannica.com: Bahāʾī Faith Lastet ned fra: https://www.britannica.com/topic/Bahai-Faith
