Toulmins argumentasjonsmodell
Når vi ser etter argumentasjon i ein tekst, må vi stille nokre spørsmål til teksten.
Spørsmål 1: Hovudpåstand
Kva er synspunktet i teksten? Kva er det forfattaren hevdar? Kva er det forfattaren argumenterer for?
Synspunktet kan bli kalla standpunktet, påstanden eller hovudpåstanden. Forfattaren diskuterer seg fram til eit synspunkt som blir framført til slutt. Synspunktet kan derfor også bli kalla for konklusjonen.
Døme på ein hovudpåstand: Du kjem til å bli sjuk.
Styrkemarkørar
Kva slags styrkemarkørar blir synspunktet framført med? Styrkemarkørar viser kor sikker du er på det du seier. Det er viktig å ikkje ta munnen for full eller vere skråsikker. Styrkemarkørar kan du sjå etter i formuleringa av argumenta.
Viss argumenta inneheld modererande uttrykk som «truleg», «kanskje», «i dei fleste tilfelle», «ein del studiar viser», så kan du kritisere eit synspunkt fordi det verkar usikkert og blir framført utan ein styrkemarkør.
Spørsmål 2: Argument
Kva er argumenta i teksten? Korleis underbyggjer forfattaren synspunkta sine? Kva er det forfattaren argumenterer med?
Eit argument som underbyggjer eit synspunkt blir òg kalla …
- … belegg: Kva slags belegg har forfattaren for å hevde dette?
- … dokumentasjon: Korleis dokumenterer forfattaren synspunktet sitt?
Døme på eit argument: Du åt bederva fisk.
Ein kan underbygge dette ytterlegare – ein skaffar seg ryggdekning:
Eg veit fisken var bederva fordi han lukta rotent.
Spørsmål 3: Relevans
Kva er dei underliggjande tankane som ligg til grunn for at desse argumenta faktisk kan bli brukte til å støtte dette synspunktet? Kva er det som gjer at argumenta verkar relevante i samanhengen?
Det som knyter saman eit argument og eit synspunkt, kallar vi heimelen til argumentet. Eit anna ord for dette er undersøkingsmetode.
Døme på heimel: Du blir sjuk av å eta bederva fisk. Du åt bederva fisk, og du vil bli sjuk.